To dager – to fantastiske skolebesøk. I går, onsdag, var vi på Baverstock Oaks School og fikk en innføring I det New Zealandske skolesystemet. Hva er den største forskjellen fra det norske? Kanskje først og fremst at fokuset til lærere OG elever er på læring. Spør en førsteklassing, altså en femåring, om dagens læringsmål og du får garantert et svar. Eleven kan også forklare deg hvorfor han driver med nettopp denne aktiviteten og hva han vil lære denne dagen. Dette låter jo unektelig som dresserte roboter vil nok noen si, men vi som har vært på Baverstock i går og Wakaraanga i dag kan fortelle om helt normale barn, men med en forståelse for at skole handler om å utvikle seg som et lærende menneske med små skritt gjennom hele livet.
På Wakaraanga hadde de visualisert livets læringsreise med en Waka – en Maori kano. Kanoen har 6 padleårer som driver kanoen videre. Dette er:
1. Elevenes ønske om å yte sitt beste
2. Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk
3. Elever som kan reflektere rundt sin egen læring
4. En skole med et kulturelt mangfold
5. Elever som har fokus på sin egen framtid
6. Koblingen mellom læring og praksis
På begge skolene fikk vi også oppleve sterke og tydelige ledere. Ledere som stilte krav til elever, foreldre (!), ansatte og ikke minst seg selv. Krav til lederne stiller forresten også skolenes styrer. Leverer ikke rektor ”varene” – altså læringsresultater, kan de i første omgang bli satt under administrasjon dvs. at det kommer inn en ekstern ”ryddegutt” for å hjelpe til med å få skolen på rett kjøl. Viser det seg at rektor fortsatt gjør en dårlig jobb kan skolens styre, hvor foreldrene har flertall, avsette rektor. Som de sier her nede, fokus er ikke på sysselsetting av rektorer (og lærere) men på elevenes læring. Ingen elever skal behøve å komme dårlig ut i sin læringsreise på grunn av et dårlig lederskap.
Rektor på Wakaraanga, Brent Jenkins, hadde reist mye i Asia for å lære av de beste skolene i både Japan, Hong Kong, Korea og Singapore. Hans konklusjon var at New Zealand, som allerde lscorer blant de beste skolene i verden, har mye å lære av skolene i Singapore. Men ikke alle skoler i Singapore, kun de kinesiske skolene, påstå han. Der var fokus på læring sterkest. Der var de opptatt av at de som besatte kunnskapen også var de som kom til å lykkes i framtiden. Et tankekors kanskje når vi nå leser i avisene at kinas økonomi nå er den som i stor grad styrer økonomien i USA!
Brent Jenkins kunne også fortelle at Learning Study slik det blir praktisert i Singapore er på rask vei inn i skolene i New Zealand. Det så vi forresten også på Baverstock Oaks på onsdagen. Det nye skriveprogrammet de hadde satt i gang bygde i sterk grad på Learning Study, slik det ble presentert på Ringer i vann konferansen tidligere i år. Det er rart hvordan gode metoder vandrer rundt i verden. Nå er vi spente på om denne metoden vil slå rot i Norge også?
For øvrig var det fascinerende å se hvordan barn helt ned til fem år fullstendig overså norske lærere som skrittet rundt i klasserommet mens de var i læring. Det virket som om vi har laget av luft. Tror nok det blant annet skyldes at begge disse skolene har mange studiebesøk av lærere både fra New Zealand og resten av verden, men også fordi elvene var veldig fokusert på læring. Og hvorfor de kommer på studiebesøk er det ikke vanskelig å forstå!
…og her kan du lese om Norwegian visitors at Wakaraanga school.
