Aftenposten melder at lærerjobber er jobber for superhelter. I overskriften til en tre siders sak på lørdag 20. mars heter det i innledningen: Dårlige lærere har fått skylden for alt som har gått galt i norsk skole. Nå skal de gode lærerne inn og rydde opp. Men kan andre enn superhelter fylle forventningene lærerne møter?
Forskning fra USA viser at forskjellen på læringsutbyttet for elever med en ”dårlig” lærer og en elev med en god lærer kan utgjøre så mye som et helt år – i løpet av et år! Elevene med den ”dårlige” læreren får et halvt års læringsutbytte ut av et helt år mens elevene med en meget ”god” lærer får med seg så mye som ett og et halvt års læringsutbytte! Nå snakker vi om skikkelig uflaks eller flaks?!
Det siste året har skole blitt reality show på tv. Først hadde vi Lærerne, så Blanke ark, nå Klasse 10 b. Er det bra? Er det dårlig? For skolens posisjon i samfunnet, for lærernes status blant menigmann? Vi vet ikke svaret. Men vi i Ringer i vann er opptatt av noe vi oss i mellom har kalt ”DET STORE SVIKET”. En fersk undersøkelse i regi av Kunnskapsdepartementet viser at av yrker rangert etter viktighet er læreryrket helt på topp, bare forbigått av sykepleiere. 77 % av de spurte ser på læreryrket som svært viktig for det norske samfunnet i årene som kommer. Men når yrkene rangeres etter status er situasjonen en ganske annen, bare 16 % rangerer læreryrket som høystatus. Det er helt klart flere årsaker til dette, men vi mener at den skyldfordelingen som har skjedd i forbindelse med Norges svake resultater i internasjonale tester er noe av årsaken. For er det i det hele tatt snakk om skylddeling?? Det er LÆREREN som er fokusert, akkurat slik vi ser det i tv – seriene. Og dårlige lærere fører til dårlige resultater.
MEN – vi spør, hvem er det som har utdannet disse lærerne? Hvem er det som har sørget for å gjøre dem til ”super pedagogene” eller noe helt annet? Hvorfor er det så lite fokus på HØGSKOLENE? På deres ambisjoner om å skape verdens beste lærere, på deres evne til å fornye seg og ha fokus på ”hva er det de gjør som ikke vi gjør” i de landene vi definitivt har noe å hente fra. I Aftenpostens artikkel er det intervju med lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo. De sier blant annet:
– Jeg er ikke beredt til å ta på meg rollen i det hele tatt. Kravene er så utrolig høye. Det er dritskummelt. Jeg tisser i buksa ved tanken, innrømmer Håvard Johnsen etter fire år på studiet. –Men du må jo bare kaste deg ut i det, tilføyer han.
– Det er så ufattelig mange oppgaver utover akkurat det å undervise. Du skal oppdra unger, integrere dem. Og absolutt alle har en mening om det du gjør, sier Mattis Beyer-Olsen.
Studentene har i høyeste grad fått med seg debatten om tilstanden i norsk skole de siste årene.
– Ingen snakker om hvordan legene må forbedre seg på samme måte som lærerne. Troverdigheten vår blir undergravet når alle snakker om hvordan vi skal gjøre jobben vår, sier Ingrid Amundsen, som likevel, i likhet med guttene, nikker bekreftende på at hun er lærer om ti år.
Til nå er det, slik vi ser det, lærerne som har tatt støyten – ikke de som har gjort dem i stand til å gjøre en god jobb – Høgskolene! Ja visst finnes det både late og dårlige lærere der ute, de som har førtidspensjonert seg lenge før tida til og med. Men vi, som i vårt arbeid reiser rundt over hele landet, vi treffer utrolig mange dedikerte, hardt arbeidende fagfolk i skolene. Vi leser at Universitet i Tromsø nå, forsøksvis, starter 5 årig lærerutdanning for å styrke det faglige nivået til lærerne. Det skal bli spennende å følge. Vi ønsker oss en annen type forsøk også, lik det vi har sett på New Zealand, først tre eller fire års utdanning og så to år ”i læra” etter endt utdanning, med ukentlige mentormøter og månedlige opplæringsbolker relatert til praksis. Fag og didaktikk, begge viktige pilarer for læreren som håndverker.
Ved å følge denne linken kan du lese hele artikelen fra Aftenposten.
