Ringer i vann har mottatt en rekke henvendelser fra kommuner og skoler i forbindelse med Program for skoleutvikling.
Kunnskapsdepartementet har bevilget ca. 100 millioner kroner til programmet.
Målet med Program for skoleutvikling er å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og større faglig og sosial fremgang for elevene, ved å forbedre organisasjonens virkemåte og samhandlingen i kollegiet.
Program for skoleutvikling tar utgangspunkt i at skolene selv kan forbedre elevenes faglige og sosiale læring ved å utvikle skolen som virksomhet. Forskning har dokumentert at skoler som utvikler en felles kultur, en tydelig, pedagogisk ledelse og høyt ambisjonsnivå, lykkes bedre med sine kjerneoppgaver enn andre skoler.
Kjernen i programmet er å få igangsatt praktiske utviklingsprosjekter i grunnskoler og videregående skoler. Det er skolene og skoleeierne som sitter i førersetet i planlegging og gjennomføring av programmet. Gjennom prosjektene kan de knytte til seg kompetansemiljøer og ressurspersoner som fungerer som veiledere og som tar hovedansvar for å dokumentere prosesser og verktøy som prøves ut. Skoleeier er formell søker og prosjekteier, og skal delta aktivt i utviklingsarbeidet for å sikre lokal kompetansebygging og spredning av nye verktøy og arbeidsmåter til flere skoler.
Målgrupper for programmet er alle typer skoler innenfor grunnopplæringen (offentlige, frittstående og statlige). Programmet bør ha deltakerskoler med ulikt utgangspunkt, for å sikre at det også frembringes kunnskap og verktøy for å komme i gang med utvikling og snu en negativ trend. Det er derfor viktig å sikre at skoler som tidligere har lite erfaring med etablering og gjennomføring av denne typen utviklingsarbeid, samt skoler som kan dokumentere betydelige utfordringer knyttet til elevenes læring og læringsmiljø deltar i programmet
Bakgrunnen for programmet er at både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Den nye reformen i grunnutdanningen, Kunnskapsløftet, stiller skolene overfor store utfordringer gjennom bl.a. nye læreplaner med konkrete kompetansemål på alle årstrinn og for alle fag, med digital kompetanse som grunnleggende ferdighet og forventinger om mer differensiert og tilpasset opplæring. Samtidig har skolene fått større lokal handlefrihet. Nasjonale myndigheter legger til rette for større åpenhet og tettere oppfølging av skolens prosesser og resultater, og forventer at kvalitetsdata brukes aktivt i forbedringsarbeidet. Til sammen stiller dette store krav til skolens som en profesjonell og lærende organisasjon. Dette handler ikke minst om skolen som samfunnsaktør; om bedre samspill med skoleeier, foreldre, og lokalt arbeids- og næringsliv, om systematisk samarbeid med fagmiljøer og om deltakelse i internasjonale nettverk.
Programmet er initiert av Kunnskapsdepartementet. Programmet har en varighet på fire år fra 2005, med en samlet bevilgningsramme på ca. 100 millioner kroner. Programmet administreres av Utdanningsdirektoratet.
Les mer på Utdanningsdirektoratets sider
