Påmeldingsfristen for Lære å lære – Dybdekonferansen 2006 er nå gått ut og konferansen er for lengst fulltegnet.
Interessen for konferansen har vært enorm, og både hotell og konferansenlokaler er utnyttet maksimalt. For at deltakerne skal få best mulig arbeidsforhold er en av dybdeforelesningene på konferansens andre dag flyttet til Union Scene, noen små minutters gange fra konferansehotellet.
Nedenfor kan du lese litt om noen av de du kan måte på Lære å lære – Dybdekonferansen 2006.
Børje Ehrstrand, rektor Rinkebyskolan, Stockholm.
Foredrag: Sånn gjør vi det på Rinkebyskolan!
Rinkeby er en bydel i Stockholm som har en innvandrertetthet på mer enn 95%. Bydelen har hatt et særdeles slett rykte med kriminalitet og hærverk. Lærerne flyktet vekk fra skolene. Dette har forandret seg radikalt de siste årene.
Mye av æren har Børje Ehrstand og staben ved Rinkebyskolan.
Rinkebyskolan er Sveriges mest profilerte skole. Skolen får stadig studiebesøk, ikke bare fra Sverige, men fra hele verden. Her i Norge er skolen presentert i NRK og både Kunnskapsminister Djupedal og Arbeids- og integreringsminister Hanssen har vært på studiebesøk.
Hva er det med Rinkebyskolan?
Noen stikkord;
– Skolen har profilklasser med Europaenhet, Scienceenhet og Idrettsenhet.
– I 1989 gikk 40 prosent av Rinkeby-elevene videre til gymnaset. Nå fortsetter omtrent alle.
– To år på rad har vitenskapslinjen vunnet nordiske priser i matematikk, og idrettslinjen er svenske mestre i fotball.
– Fra å være en skole der elevene droppet ut er dette blitt et lærested ungdom søker til, også fra andre bydeler i Stockholm.
– Alle nye elever og foreldrene deres må i et møte med den nye læreren sin. Der undertegner de en kontrakt med skolen om kravene som gjelder og mål som skal oppnås. Stiller ikke foreldrene opp når kontrakten skal signeres, kommer skolen hjem til dem.
– Det er nulltoleranse for grafitti og hærverk. Slikt blir renset straks det eventuelt dukker opp. Tidligere brukte Rinkebyskolan 700.000 vedlikeholdskroner hvert eneste år. Nå er utgiftene sunket til 15.000 kr. Besparelsen er brukt til å ansette to spesiallærere som bistår de barna som trenger ekstra hjelp og støtte.
– Elevene har tilgang til skolen 365 dager i året. Det er frivillig undervisning på lørdager.
Rinkebyskolan er ikke én skole, men et samlebegrep for følgende skoler;
o Knutbyskolan som er en skole hvor alle elevene går på Scienceenheten.
o Askebyskolan som er en skole hvor alle elevene går på Europaenheten.
o Rinkebyskolan som er en ungdomsskole med rundt 400 elever fra 60 land. Her følger elevene fra Knutbyskolan og Askebyskolan sine enheter videre.
Skolen blir drevet etter et helhetssyn hvor skolebyggene også skal være et sosialt sentrum. Grunnprinsippene er kunnskaper, sosial kompetanse og helse. De har egen fritidsklubb og et Ungdommens Hus. Diverse foreninger og religiøse samfunn holder også til i skolens lokaler.
Rinkebyskolan har såkalte profilklasser, skoleklasser hvor det rettes et skarpere fokus mot ett tema/fag. Mest vanlig er matematikk/naturvitenskap, språk, musikk eller idrett. Vanligvis starter man i profilklasser på ungdomsskolen, men i Rinkebyskolan starter elevene profileringen allerede i barnehagen.
Børje Ehrstrand og Rinkebyskolan har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet European Crime Prevention Award for sitt kriminalitetsforebyggende arbeid samt Nordisk Skoleleder -prisen for ”ett synnerligen framgångsrikt lyssnande och förhandlande ledarskap”. I skolens langsiktige arbeid inngår også å skaffe elevene forbilder. Derfor kommer det jevnlig framgangsrike bedriftsledere og politikere på besøk til skolen. Hvert år får elevene dessuten møte årets Nobelprisvinner i Litteratur.
Et søk på rektor Börje Ehrstand på Internett resulterer i hundrevis av treff. Og treffene refererer til så vidt forskjellige områder lederskap, kriminalitetsforbyggende arbeid, forebyggende barnevern, integrering, sosial politikk m.v. Gjør et forsøk selv!!!! (og husk den svenske ö’en – hold Alt-knappen nede og trykk først ¨ og så o)
Les mer om Rinkebyskolan her;
Skolen hjemmeside: http://www.hemsida.net/rinkeby/
Artikkel i bladet Utdanning: http://www.utdanning.ws/templates/udf____12170.aspx
NRK Puls: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/5413631.html og http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/5413511.html
Mary Wilson, rektor Baverstock Oaks School, Auckland, New Zealand
Foredrag: Learning to learn – the New Zealand way.
Mary Wilson er rektor ved Baverstock Oaks School, en helt ny 1-8 skole i Auckland, New Zealand. Hun har mer enn 25 års fartstid fra skolen og er spesielt opptatt av nettopp det å lære å lære og å gi elevene kunnskap og verktøyer for å utvikle sin egen tenkekraft.
Med Tomorrow’s Schools, den store skolereformen som ble introdusert i 1986, er utdanningssystemet på New Zealand blitt en viktig inspirasjonskilde for skolefolk verden over. Typisk for skolesystemet er at en ikke er redd for å eksperimentere og ta nye grep. Dette viser seg blant annet i å gi foreldrene den reelle makten over skolen, gjennom ”Board of trustees”.
I tillegg til det som skjer i klasserommene, som portfolio, læringsstiler, individualisering og leseprogrammer, er det også andre ting som imponerer. Vi tenker her på holdninger og verdier, både hos skolens aktører, men også hos foreldre og i nærmiljøet. Lærere og skoleledere utstråler profesjonalitet! De vet hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det og kanskje aller viktigst, de setter alltid elevens behov og mål i sentrum.
Elevene på New Zealand er generelt svært bevisste sin egen læring, de vet hvordan de best lærer, de har fått trening i å ta ansvar for sin egen læring og de forsynes med nødvendig redskap. De har fått lære ulike modeller for tenkning og læring, mye brukt er for eksempel Edward de Bonos modell ” Six Thinking Hats”, Tony Buzans Mindmaping og Howard Gardners teori om de mange intelligensene. De ulike modellene tilpasses aktivt i det daglige arbeidet. Elevene gis utfordrende oppgaver som hele tiden skal utvikle deres evne til å tenke. Læringsprosesser får ta den tiden det trengs, det viktigste er at elevene lykkes. Man skaper med andre ord forutsetninger for at elevene skal oppleve seg selv som fremgangsrike. Verdier som en hyggelig og respektfull tone mellom lærer og elev gjennomsyrer skolene på New Zealand. Det som gis oppmerksomhet er de gode eksemplene og på den måten preges også elevene til å tenke positivt og se muligheter.
Reading Recovery er et spesielt leseprogram som er utviklet på New Zealand og som har vært i bruk der siden 1976. Australia har brukt programmet siden 1984. 1986 ble det innført i Canada og USA (49 delstater bruker programmet i dag). Når elevene er seks år testes deres leseevne. De som ligger langt etter gjennomsnittet tilbys et 15 – 20 uker langt leseprogram ”Reading Recovery” og gis på denne måten er ny sjanse. Hver dag i denne perioden trener elevene individuelt en halv time på skolen og en halv time hjemme. Programmet er, og har vært, så fremgangsrikt at man i perioder har diskutert om dysleksi i det hele tatt fantes på New Zealand! Så godt som alle har lært å lese.
For rundt 15 år siden ble portfolio tatt i bruk i undervisningen på New Zealand, som en metode for å følge hver elevs individuelle kunnskapsutvikling. Gjennom å sette opp mål, dokumentere og evaluere, læres elevene opp til refleksjon rundt sin egen læring og de gis verdifull innsikt i når og hvordan de best lærer.
Edward de Bonos modell for kreativ tenkning, ”De seks tenkehattene” er mye brukt i klasserommene på New Zealand. På veggene ser en ofte store hatter med definisjoner ved siden av. Rammeverket er seks ulike hatter som representerer seks ulike tankesett, hvit hatt = fakta, gul hatt = positiv tenkning, svart hatt = problem, rød hatt = følelser, grønn hatt = nye idéer og blå hatt = metakognitivt, ”tenkning om tenkningen”. Alle de som er med i gruppen tenker i samme retning, parallelltenkning, de har på samme hatt samtidig. Hattene er et ypperlig redskap for å se på en ide, et forslag eller en beslutning ut fra ulike perspektiv.
Susanne Aabrandt, fagbokforfatter og lærer ved Rosenlundskolen, Danmark
Forelesning: Lesestiler – den praktiske koblingen mellom Mange Intelligenser (MI), Læringsstiler (LS) og ulike lesemetoder (Reading Styles Program).
Denne forelesningen er satt opp som en direkte følge av deltakernes tilbakemelding på Buskerudkonferansen 2006. Det var et massivt ønske om forelesninger som gikk i dybden og spesielt om å få høre mer om Lesestiler og den praktiske koblingen mellom MI, LS og ulike lesemetoder – helst minst én dag. Og slik har det altså blitt!!
Susanne Aabrandt er også en meget flink og populær foreleser. På mange av deltakernes tilbakemeldingsskjemaer fikk Susanne en blank 10 – poenger både for sin forelesning og innholdet i forelesningen. Dette er en god prestasjon så lenge evalueringsskjemaet har en skala hvor 1 er dårligst og 6 er best!!
Susanne Aabrandt er født 1952 i København. Hun ble lærerutdannet i 1976 fra KDAS, Københavns Dag- og Aftenseminarium. Susanne har vært ansatt ved Ballerup Kommunes Skolevæsen siden 1972. Fra 1972-76 ved Rosenlundskolen. 1976-77 ved Smørum Friskole. 1977-91 ved Egebjergskolen. Fra 1991 igjen ved Rosenlundskolen.
Susanne Aabrandt har oversatt og selv skrevet en rekke bøker.
1998: Oversetter av Thomas Armstrong: “Mange intelligenser i klasseværelset”.
2000: Forfatter til boken ”Mange Intelligenser i praksis” DAFOLO med Svend Erik Schmidt. 2002: Oversetter av Thomas Armstrong: «Klog på mange måder».
Hun har i tillegg vært forfatter for kopimappen «Kom godt i gang med de mange intelligenser» – «Mange intelligenser i praksis» som også utkommet i Sverige og Norge (Kommuneforlaget).
Susanne Aabrandt er en flittig brukt foreleser om blant annet ”De Mange Intelligensers pedagogikk” og ”Læringsstiler” og har blant annet forelest på Buskerudkonferansen 2005 og Buskerudkonferansen 2006. Du kan lese mer om Susanne Aabrandt på www.mi-praksis.dk og om Rosenlundskolen på www.rosenlundskolen.dk
Agneta Zetterstrøm, fagbokforfatter, lærer og skoleleder fra Helsingborg, Sverige.
Forelesning: Den røde tråden i arbeidet med Individuelle UtviklingsPlaner – IUP.
Agneta Zetterström, har spesialisert seg på spørsmål rundt skolens kvalitetsarbeid og hvordan det er mulig å øke skolens indre kvalitet. Hun har blant annet vært eksaminator ved tildeling av både nasjonale kvalitetspriser og kvalitetspriser for Svensk skole. Hun har skrevet boken ”Att arbeta med IUP” som er brukt av en rekke norske skoler. Boken beskriver det arbeidet hun, sammen med lærere på ulike skoler, har gjort for å beskrive barns læringsprosesser, samt å gi elevene støtte i skolearbeidet ved bruk av IUP’er.
Forelesningen henvender seg til ledere og pedagoger i både skole og barnehager (barn – og ungdom i alderen 1-16 år).
Forelesningen vil vise den røde tråden gjennom hele utdanningsløpet. Viktigheten av å se barns oppvekst, utdanning og læring som en helhet slik at man ikke organiserer seg på en slik måte at kunnskap om barnas/elevenes læring forsvinner – å se læringen som en kontinuerlig prosess.
Det vil bli en gjennomgang av et praktisk eksempel på hvordan en utviklingsplan, som har til
formål å følge barnet/eleven gjennom barnehage og skole, kan se ut og hvordan den har blitt arbeidet fram og hvordan en IUP brukes i det daglige arbeidet.
Det blir også en praktisk bit i forhold til kobling opp mot læreplaner, læremiddel og arbeidet på de ulike trinnene og ikke minst elevenes mulighet for innflytelse på egen planlegging og refleksjon over egen læring.
Du kan lese mer om IUP og Agneta Zetterstrøm her: http://www.gleerups.se/imgbank/10_dokument_0,7055475iup.pdf
Den røde sauen – vinner av klassen Animasjon under Amandusfestivalen på Lillehammer 2006.
Den røde sauen er laget av Andrea Fritzvold og Hanne Eriksen fra Elvebakken vgs. i Oslo.
Filmen handler om en sau som mobbes fordi den er rød. Den vil gjerne bli hvit som alle de andre sauene, og håper Milo kan være redningen.
I juryens begrunnelse heter det: Denne friske og originale animasjonsfilmen er det enkle virkemidler som tas i bruk. Filmen er fortalt med humor, smittende entusiasme og med et blikk for detaljer.
Les mer om Amandusfestivalen her: http://amandus.hil.no/
http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article1269692.ece
Bent Bredesen trio
Bent Bredesen startet sin karriere helt tilbake i 1975 da han var med og startet Jonas Fjeld Band. Bent`s unike gitarspill ble raskt lagt merke til, og han ble på 80-tallet en av de mest brukte gitaristene. Han jobbet mye med blant annet Anne Grethe Preus, Ole Paus og Jahn Teigen – og jo da, du husker riktig….: Gitarriffa på «mil etter mil» og «hvis æ fekk være sola di»…. er signert Bredesen. Det har gått noen år siden den gang, men han er fortsatt meget aktiv og oppegående. Aktuell ble han igjen med platen «det faller regn», fra 2003. Som NRK journalist Bård Ose sier: «…viser hele spekteret til denne gitaristen, fra det harde til det sarte, fra det enkle til det imponerende, men hele tiden med rocken i fokus og med tekster fra en voksen manns tankeverden – på norsk selvfølgelig.
Hva Bent Bredesen gjør ved siden av musikken? Arbeider selvsagt som lærer!
Bent Bredesens hjemmeside finner du her: http://www.bentbredesen.no/
