Årets studietur nærmer seg slutten. På torsdag var noen av oss på studiebesøk i en barnehage. Vi fikk se en spennende barnehage med førskolelærere som var pedagoger helt ut i fingerspissene. De evnet å se det enkelte barn og kunne fortelle ikke bare HVA de gjorde, men også hvordan de gjorde det og, ikke minst HVORFOR – hvilken utvikling det første til for barnet. Det som hadde vært spennende å finne mer ut av, er forskjellen i utdanningen her ned og hjemme. Her er det for eksempel fortsatt ”lov” å snakke om aldersadekvat utvikling og barna blir ”sett” hver dag i forhold til sin egen utvikling.
I motsetning til norske førskolelærere som har en arbeidsuke på 33,5 timer + fire timer planlegging, kan førskolelærer på New Zealand ofte ha arbeidsuker opp mot 60 timer – normalt rundt 50 timer. For dette blir de med lengst ansiennitet samt styrere lønnet med ca. 220.000,- n.kr. I en rekke norske tonivå kommuner blir styrere i tilsvarende stilling betalt ca. 450.000,- n.kr. Det er en enorm forskjell og prisnivået er ikke såååå forskjellig. Spesielt boutgiftene er høye her. Som styreren på Mangere Bridge Kindy sa; ”I’ll join you on your trip back to Norway!”
Vi har sett, ikke bare på skoler og i barnehager, at arbeidsdagene her på New Zealand er lange. Vi vet ikke hva det skyldes, men har drodlet litt rundt det. New Zealand er et flerkulturelt samfunn med stort sett alle verdens nasjonaliteter representert. De har en restriktiv innvandringspolitikk – du slipper ikke inn her uten at du har tilsagn om jobb og/eller godt med penger på bok. Dette fordi folk som kommer hit er forventet å greie seg selv uten et stort støtteapparat rundt seg. (Det stiller seg riktignok litt annerledes ift. flyktninger). Innvandringspolitikken har ført til at de som kommer hit jobber hardt for å lykkes. Spesielt kinesere og indere legger ned mange arbeidstimer. Vi har flere ganger lurt på om dette kan være en av grunnene til at hele nasjonen er blitt hardtarbeidende.
En annen grunn kan jo også være at New Zealand er en ung nasjon. I løpet av de siste 150 årene har nasjonen voks fra stort sett ingenting til et land med over 4 millioner innbyggere. For å lykkes i etableringen av et nytt land trengs hardt arbeid og lange dager og kanskje dette også henger igjen. Det minner oss litt om Norge fram til midten av søttitallet – fram til pengene kom rennendes inn fra Nordsjøen. Noen av oss husker for eksempel normal skoledag på lørdager!
